Hodejegerne

Denne gangen fikk vi i oppgave å analysere den norske filmen Hodejegerne  

Hodejegerne er en norsk actionfilm fra 2011 basert på en best selger fra Jo Nesbøs romansamling. Filmen er regissert av Morten Tyldum som også er kjent for å være produsent bak storfilmen The Imitation Game. Den norske og internasjonale skuespilleren Aksel Hennie spiller hovedrollen. De mindre kjente manusforfatterne Ulf Ryberg og Lars Gudmestad står bak manuskriptet. Filmen ble i 2012 nominert til flere priser under European Film Awards og ble som første norske film noensinne nominert til British Academy Film Awards for beste utenlandske film. Filmen fikk god kritikk da den kom ut og blir fortsatt regnet som en av de beste filmene i landet. Samtidig føler jeg at filmen mangler noen historiebaserte grep. Om filmen er verdt å anbefale, kan diskuteres.

Handlingen foregår rundt hovedpersonen Roger Brown som er protagonisten i denne filmen. Han blir ansett som landets mest dyktige og suksessfulle hodejeger. Han bor sammen med sin nydelige kone Diana som snart skal åpne sitt eget galleri. De bor i en moderne og luksuriøs villa litt utenfor Oslo by.  For å kunne skjemme bort konen sin med flotte og eksklusive gaver og for å forsikre seg om at hun ikke forlater han, velger Roger å stjele kunst. Videre ut i filmen byr dette på utfordringer da Roger blir presentert for en klient, Clas Greve, som viser seg være en god kandidat til et rekrutteringsoppdrag. Roger ønsker å innhente mer informasjon om Greve, han har nemlig fått vite fra sin kone at Greve er i besittelse av et dyrebart og originalt kunstverk. Brown får vite av Greve selv at han tidligere har arbeidet for et etterforskning selskap i mange år og at han hadde lang erfaring innenfor menneskesporing. Brown ser ikke på det som noe trussel og utfører tyverihandlingen på tross av risikoen. Brown snakker godt om Greve sine ferdigheter og forteller han er den som er høyest vurdert for stillingen for at ikke Greve skal mistenke noe. Senere i filmen kommer det tydelig fram at Greve ønsker å drepe Brown.  Det viser seg at Greve fortsatt jobber i etterretningstjenesten og at hans selskap ønsker å kjøpe opp Roger sitt firma, det er snakk om flere millioner. Som den egoistiske og uempatiske personen Greve er, så gjør han alt for pengene og gir seg ikke før han ser Brown død.

Flere virkemidler er brukt for å bygge opp miljøskildringen. Det er benyttet miljøtypiske klær som eksklusive malerier, dresser, og ørepynt. Både interiør og farger blir troverdig gjengitt i flere deler i filmen, for å nevne den svarte og klassiske dressen til Brown.

Også verdier og holdninger er skildret i filmen, slik vi ser da Brown nekter å gi sin kone et barn. Roger endrer til slutt  mening grunnet ønske om å kunne gi sin kone det hun ønsker seg mest. Senere i filmen oppdager Roger følelsen av at det er noe som mangler.  Barn blir også brukt som et levende og menneskelig symbol som er med å fremme tanker om framtid og noe større enn de selv

Språklig er filmen tilpasset tid og miljø. Engelske ord og ordtak på engelsk blir brukt ofte brukt. Typiske ord innen for business bransjen som ”renome” blir også gjentatte flere ganger i filmen.  Handlingen foregår i nåtidens miljø, samtidig er dette en handling som kunne like gjerne blitt fortalt i framtiden.

Hovedkarakteren gjennomgår en dramatisk forandring i løpet av filmen – fra å være en ganske likegyldig person som unngår dype samtaler eller snakk om framtiden, til å bli en følsom mann med mye medfølelse som velger å sette framtiden i fokus.

En annen viktig karakter i filmen er Ove, som blir fremstilt som ”skyggen” til Roger. Som venn og medhjelper samarbeider han med Roger med tyveriene. Ove jobber nemlig for Tripolis, noe som er takket være Roger som var den som ansatte han. Ove har tilgang til alle hus og kan derfor skru av og på alarmer uten at noen mistenker noe.

I filmen møter vi på flere temaer og problemstillinger. Hovedbudskapet i filmen omhandler selvinnsikt og det å tro på seg selv at den man er bra nok. Filmen omhandler også i stor grad kjærlighet og at det er kjærligheten som til slutt seirer i hver kamp.

En av de første konfliktene oppstår da Roger finner ut av at hans kone har en affære med klienten Greve. Stemningen og spenningen bygges videre opp da Roger rømmer av gårde med Greve bak seg. Konflikten Roger opplever med seg selv kan ses som en indre konflikt. Roger føler stadig at han ikke er bra nok for sin kone. Redselen tar overhånd og Roger føler stadig at han ikke er bra nok for sin kone  og utfører handlinger som kun er med på å ødelegge forholdet med sin kone.

Filmen er kronologisk bygget opp. Jeg savner derfor litt tilbakeblikk fra den tiden Roger og Diana møttes. Mulig at Roger var en annen person før han begynte å stjele kunst. I form av voice over får vi en top og tail oppbygning. I Anslaget presenterer Roger oss for viktige punkter man må huske på under et tyveri. Anslaget avsluttes med en kort introduksjon av seg selv hvor han fremmer sine store mindreverdskomplekser når det kommer til høyden sin. Filmen avsluttes med bruk av samme setning, men med mer selvinnsikt. ”Jeg er 1.68m høy, men jeg er mer enn bra nok”. Dette indikerer at han har det mye bedre med seg selv og at han har fått bekreftelse av sin kone, men mest av seg selv at han faktisk er bra nok.

Sjangermessig er filmen både drama, thriller og action. Dramaet ligger i hovedtrekkene i handlingen. Familie, drømmer og framtid går igjen som en rød tråd. Vi møter stadig scener som inneholder thriller og action. Alt fra den scenen hvor fire personer blir drept grunnet da politibilen flyr over stupet  til da Roger myrder en hund ved bruk av en traktor. Selv om ikke komedie er blitt ramset opp i beskrivelsen, vil jeg nok si at filmen består av flere humoristiske replikker og handlinger.  Som den scene hvor Roger har nødt til å grave seg ned i menneskebæsj for å gjemme seg for Greve.

Inntrykket seerne får av filmen blir  skapt på grunnlag av hvilke kinematografiske virkemidler som blir tatt i bruk. Det er brukt god variasjon i både bildeutsnitt og klipperytme. Klipperytmen er et perfekt eksempel på  kronologi. I de fleste scener blir det først tatt i bruk totalbilder som gir seerne et godt innblikk på hvor handlingen foregår. Deretter blir det tatt i bruk halvnære bilder for å vise hvilke personer som er i scenen og til slutt nærbilder som fremme detaljer som er viktig for handlingen. I noen scener finner vi også ultranær bilder i form av et åpent knivstikk for å fremme dramatikken. Samtidig består filmen av jump-cut som blir først og fremst brukt i action scene for å  skape spenning og for å bygge opp dramaturgien.

Det er ingen tvil at filmen består mest av rolige scener. Der er  det i hovedsak blitt brukt panoreringer og normalperspektiv. Det kommer i stor kontrast til actionscene hvor det blir tatt i bruk mye kamerakjøring og mange perspektiv.

Selv om hovedkarakterene er boende i Oslo, blir det overraskende ikke brukt byscener. Det nærmest vi kommer en byscene er på en litt øde bensinstasjon eller da Roger ser på nye smykker til Diana på vei hjem fra jobb. Derimot forgår handlingen mest innendørs balt annet på jobben, i villaen eller på hytta til Ove. Utendørsscene er består for det meste av natur og skog.

Filmens stemning forsterkes med bruk av lyset som i dette tilfellet er for det meste  lyst og fint. Lyset blir også brukt som en kontrast. I det store og moderne huset har det blitt tatt i bruk naturlig lys som skaper en realistisk stemming,  men samtidig kunstig lys for å fremme detaljer. Det kunstige lyset oppleves også som realistisk. Når Roger begår innbrudd skaper lyssetting en dyster stemning som er med på understreke action- og thrillerfølelsen.

Mye av lyden er atmosfærelyd som forteller oss hvor vi befinner. Det har også blitt tatt i bruk en del filmmusikk for å bygge opp stemningen. Samtidig er  det lagt på en del lydeffekter en rekke steder hvor det foregår action, som i den scenen hvor Roger til slutt skyter Greve til døde. I noen actionscener blir også stillhet brukt som et virkemiddel. Som i den scenen hvor politibilen havner utenfor stupet. Vi høre ingenting annet enn pulsen til Roger.

Musikken som brukes er tidsriktig musikk fra 2000-tallet. Låtene er med på å understreke situasjoner og karakterenes følelser. Vi kan blant annet høre den typiske detektiv rytmen i meste av musikken.

Jeg synes filmskaperne har gjort en bra jobb med å skape en nordisk film som tydeligvis land rundt i verden liker. Filmen var også på et tidspunkt den mest solgte norske filmen, og det synes jeg den fortjen. Det er en god sammenheng og rytme film. Flere motiver og elementer kommer sammen underveis og historien ender i en helhet hvor alle konfliktene er løst. Drama og action er balansert godt. Det løste seg for alle karakterene til slutt, men unntak av antagonisten  Clas Greve som til slutt døde. Selv for politibetjent Sunden som er leder for Kripos gikk det fint. Han har ikke funnet en ende i saken, men forteller media og presse det dem vi høre for å opprettholde sitt image.

Hodejegerne er en actionfylt film som med et litt gjemt budskap. Den kan til tider gi deg gåsehud, gi deg en latterkule og skaper ofte en følelse av en tilstedeværelse i filmen.  Langt i fra den beste thrilleren jeg har sett hittil, men en av de beste norske filmene. Anbefales til de som ønsker å se en god norsk film som inneholder grov humor, mye action og som består av mange kjente og gode skuespillere.

HODEJEGERNE – filmanalyse

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s